En eneste stor Bluff?

 Det sydligste punktet på South Island heter Bluff, og er velkjent for sine gode østers. De har veldig god fisk også, blant annet blue cod. Eller er Bluff en grå, stille industrihavneby. Den har en litt fraflyttet, deprimert atmosfære. Kanskje var det vintermørket som bidro til det. Isende kaldt var det også.

Stewart Island og Dag Olav 

 Vi kjørte opp til utkikkspunktet over byen hvor vi kunne se Stewart Island, den sørligste øy i NZ, som er et naturreservat. Bortenfor Stewart Island ligger Antarktis. Vi regner nok med at Bluff er det sydligste punktet vi kommer til å oppleve.

Harry og Dag Olav

 Litt nord for Bluff ligger Invercargill, den sørligste storbyen. Den er en moderne, fin by med svært god kaffe og en øglepark. Disse morsomme øglene kalles tuatara og finnes kun i NZ. Parkens eldste beboer er hundreåringen Harry. Han har vært umulig å få til å parre med en jenteøgle,  aggressiv som han var. Han beit og var totalt uinteressert. Men så en dag fant de en svulst på Harry som de opererte bort, og plutselig var Harry snill og medgjørlig!

Bare Harry

På veien stoppet vi også innom Nugget Point som har et sjarmerende fyrtårn. Det var en fin tur å gå, pen sti, men det blåste fryktelig. Utsikten var utrolig flott!

Her har det gått mange skip på grunn, farvannet er forrædersk, noe disse steinene indikerer. Men for landkrabben er det mye fint å se: nydelig natur med en og annen sel og sjøfugl.

Dette var så langt sør vi kom, nå startet turen nordover rundt på vestsiden av Sørøya. Det får vi skrive mer om neste gang!

New Zealandtur del 2

Etter Christchurch kjørte vi sørover til Oamaru. Der så vi de ganske sjeldne guløyde pingvinene når de kom inn for å legge seg etter en lang dag på sjøen.

På vei sørover stoppet vi innom en strand for å se på noen runde steiner. Dessverre mistet May lua si på den våte sanden. Hun ble såpass oppbrakt av dette at jeg måtte se steinene alene.

Se på lua mi!

Etter denne opplevelsen kom vi til Dunedin. Her opplevde vi mye spennende, men siden det nusseligste var å se små blå pingviner, begynner vi med noen bilder av dem.

Søtt!

Dunedin er en ganske så flott by med skotske røtter, så vi trivdes godt selv om været ikke var helt hundre og rommet var muggbefengt. Men May fikk kjøpt sjokolade og jeg fikk sett verdens bratteste boliggate, så det var et vellykket opphold!

Endelig i gang med bloggingen igjen!!

Etter at dataen ble erklært endelig død har vi ikke blogget noe særlig. Det går ikke å overføre bilder direkte fra kameraet til nettbrettet og vi har ikke tastatur så vi kan skrive episke avhandlinger om livet.

Men nå fikk vi overført bildene fra New Zealand ferien via en hauggammel datamaskin vi fikk låne, så nå blir det bildekavalkade, om enn ikke så mye skriverier.

Ferien startet i Christchurch. Vi skaffet oss en liten leiebil og var spente på hvor flinke vi egentlig var blitt på venstrekjøring i Tonga. Det gikk overraskende bra. Vi fikk kjøpt oss et godt veikart, for Nilssen /Thorleifsdotter kjører aldri på GPS.

 Vi bodde hos besteforeldrene til Jasmin farmasøyt da vi var i Christchurch. De visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss, og det ble en god start på ferien. De anbefalte en dagstur til Akaroa,  en halvøy noen mil utenfor Christchurch.  Her er landskapet underveis.

 I Christchurch var det en flott bypark,  eller rettere sagt hage. Været var fortsatt varmt på dagen med tyve grader, så vi benyttet anledningen til å se roser og andre flotte blomster midt på vinteren i New Zealand . NZ er et utrolig fruktbart land, med vinranker, frukttrær og grønne beiter.

 Her er katedralen i Christchurch,  "cardboard cathedral". Den er en midlertidig, sjarmerende kirke som huser anglikanere.  I 2012 og 2013 ble Christchurch rammet av to svære jordskjelv, og den opprinnelige katedralen ble ødelagt.

 Her ser dere restene av katedralen, som er blitt et symbol på jordskjelvenes ødeleggelser. Bysenteret i Christchurch er helt stengt og man driver fortsatt å river farlige bygninger og bygger opp nytt. Byens butikker er relokalisert til en samling konteinere før de får sine nye lokaler. Når vi ser hvor lang tid det tar å komme seg etter store jordskjelv i rike Nz kan vi kanskje ane konsekvensene i et fattig land som Nepal.

 Det var også tid for museumsbesøk, og vi gikk straks til den kuleste utstillingen.

Til slutt et bilde av den beste fish and chips-sjappa i NZ, som lå i Akaroa. Fersk fisk ble fanget av ektemannen og kona stekte filetene mens vi så på. Nydelig!

Dette var første del av reisen til NZ,  mer kommer!

Påsketur til 'Eua - Skjærtorsdag

Vi hadde en veldig innholdsrik og fin tur i påsken til øya 'Eua. 'Eua er den andre største øya i Tonga og ligger sørøst for hovedøya Tongatapu, omtrent åtte minutter med fly eller 2,5timer med ferje. Mens Tongatapu og de fleste øyene omkring er lavtliggende koralløyer bestående (øyensynlig) kun av hvite strender og kokospalmer, er 'Eua en vulkansk øy, høyliggende med klipper, høydedrag og daler. Her migrerer knølhvalen i juni-oktober, og øya en hjemsted til mange flotte fugler, blant annet 'Eua-papegøyen, Kingfisher og fregattfugl. Øya har få sandstrender, men til gjengjeld har den regnskoger og mange flotte turmuligheter og utkikkspunkter.



Vi (May Ingunn, Dag Olav og Olav) ankom 'Eua passe sent skjærtorsdag ettermiddag og skulle bo i et hus som vi fikk låne av Hango Agricultural School. Jeg har alltid følt at det å bo på Tonga er litt som å bo på hytta, det er stille og ting går passe sakte og du tar oppvasken for hånd i kaldt vann. Men 'Eua ga virkelig følelsen av å komme seg bort fra mas og kjas. Her er det helt stille, bare suset i furua og fuglekvitteret lyder. Ingen biler, ingen folk, ingen musikk fra naboen og heller ingen internett til å underholde deg.



Vi kjørte ut for å handle før helga (skjærtorsdag er ikke helligdag). Vi lette etter turistinformasjonen til intet hell. Vi kjørte til sørenden og spaserte ned til stranda. Havet bruste inn. Sørøst for 'Eua ligger - ingenting. Første landstrekning er kanskje Påskeøya. Vi tok bilder. Plukket skjell. Snuste inn den friske vinden. Spiste guava. Dag Olavs sandal røk, han gikk barbent i regn og sorpe opp til bilen. Vi stoppet ved en kinabutikk og kjøpte nye. Veien er ekstremt humpete, du kjører slalom mellom hullene.



Vel tilbake laget vi middag, bananpannekaker. Det mørknet. Tiden gikk sakte. Skal vi legge oss? Nei, er du gal! Klokka er bare åtte! Hva, er den bare åtte? Jeg trodde den var ti! Helt mørkt ute, masse insekter. Vi sitter inne med te og en bok. Vi planlegger morgendagens utflukter. En tur til nordenden, kanskje finne utkikkspunktet mot øst? Vi gleder oss til lørdagen, da kommer resten av vennene våre, Jasmin og Colleen. Vi snakker sammen om alt vi kan finne på.

 

Klokken er ni. Vi sovner.

 

 

 

Søndagstur

Etter en lengre periode med kraftig regn roet det seg litt nå på søndag, slik at vi kunne loffe oss en søndagstur midt på dagen. Her noen bilder fra denne lille ekspedisjonen i nabolaget.

Ny dam foran inngangsporten vår.

Ikke se på kameraet! Se fremover. Se naturlig ut, bare gå!

Du og jeg og vi to

EU er overalt! Også i landsbyen, der de i sin tid har betalt for noen vannpumper.

Takk til EU, som dermed sørget for at vi hadde vann i tørkeperioden!

 

Er det høsten som er på vei?

 

Hilsener hjemmefra

Mens flere av våre internasjonale venner drar på hjemferie sitter vi fortsatt på øya. Vi drar riktignok på NZ ferie i mai, men gamlelandet må vente til september en gang.

Da er det superhyggelig å få overraskelser i posten hjemmefra i form av brev og pakker. Det lå to pakker til oss, en fra Møyfrid og en fra Kari, hver med et langt og trivelig brev til. Så glade vi ble!

To pakker Pukka -te ble behørig smakt på, det samme gjaldt kaffen vi fikk. En dobbel kvikklunsj lar seg neppe spare til påske, men vi skal prøve. Noen nøster garn er nå i ferd med å bli et håndkle i fine påskeferien med kyllinger på.

Best av alt er jo brevene, det finnes ingenting så fint som håndskrevne brev. Så jeg satte meg ned og skrev brev tilbake og håper de kommer frem.

Kardinalens dag

Det er mulig vi har nevnt det før, men den katolske biskopen av Tonga ble nylig - ganske overraskende - utnevnt til kardinal. Nå har han vært i Roma og fått den nye hatten sin. Det er veldig uvanlig at kardinaler blir utnevnt fra så bittesmå land, så dette har vekket stor begeistring her på øya. Sist torsdag meldte statsministerens kontor fra om at vi like gjerne kunne ta oss en ekstra fridag på mandag for å virkelig feire begivenheten. 

Det er få ting tonganerne liker så godt som en offentlig fridag. Egne regler sørger for at fridagene flyttes til mandag eller fredag hvis de faller på en annen dag, slik at langhelgen sikres. Innskutte dager forekommer ikke! Alle offentlige kontorer (og vår lille klinikk) stenges, skoleungene kan være hjemme og høre på radio hele dagen, og det er lite trafikk i gatene. Enkelte småbutikker holder åpne, men de store er ofte stengt.

 

 

 Det er ikke så veldig mye å finne på, det er jo hele poenget med en fridag. May og jeg sov litt lenge, bestemte oss raskt for å i hvert fall ikke jogge om morgenen (det nærmet seg allerede tretti grader) og viet oss heller til slaraffenlivet. Jeg prøvde å luke litt i bedet, men syntes det var varmt og slitsomt, så jeg gikk heller inn igjen. Vi satt en liten stund med tongansk-kurset, men det var nesten for varmt til å tenke. Det var også for varmt til å lage mat, så vi dro heller til byen og spiste på favorittkafeen vår. Etter å ha spist dro vi til stranda. May marsjerte straks ut i vannet og la seg til å flyte, og følte seg etter hvert mer normaltemperert.


May ligger og dupper

Jeg fikk også lov til å boltre meg litt i vannet. Det var utrolig varmt og godt, så det var bare å vake i vannskorpa som et dovent stykke drivved. Jeg har aldri sett så mange fisker av forskjellige slag som i dag.

På vei hjem så vi også denne doningen, som foreløpig vinner prisen for Minst trafikalt skikkede personbil:

Til sist et bilde av mannen som er ansvarlig for at vi fikk denne herlige fridagen, kardinal Soane Mafi. Hurra for kardinalen!

Legg merke til de kule genserne