Lørdag 4. juli var selve dagen her: kroningen. Vi er glade i korpsmusikk, pomp og prakt, outrerte uniformer og kjendistitting, så da var det bare å komme seg til Nuku'alofa sentrum sammen med vennene våre. Invitasjonene våre måtte ha kommet bort i posten, så vi måtte nøye oss med å sulle rundt utenfor kirka og prøve å titte over skuldrene på høyvokste tonganere for å se hva som foregikk.

Skoleelever sto oppmarsjert langs gatene og ventet på kortesjen 

 Gudstjenesten var stiv og formell og velsignet kort. Kongen og dronningen satt med alvorlige ansikter på et par kledelig beskjedne troner. Siden det er tapu (forbudt) for tonganere å berøre kongens hode, ble seremonien ledet av en australsk prest.

Kongen er nettopp ankommet. Legg merke til damen i blå kjole bak min høyre skulder. Hun klarte senere å bli taklet av kongens vakter fordi hun ble for nærgående.

Musikken var veldig flott. Koret sang et velkjent kroningsstykke av Handel (Zadok the Priest, som på tongansk blir Satoki, Taula'eiki). Det passet - som en kunne vente - veldig bra til en ekte kroning. 

Venter på at kongeparet skal ferdigkrones 

Når de omtalte kronene endelig var plassert på de rette hodene, begynte kirkeklokkene å kime mens salutten gikk av. Nå var verdens eneste metodistiske konge skikkelig innsatt!

Alvorlige miner, og i følge ryktene noen skikkelig tunge kroner!

Så bar det ut i bilen for å fraktes til palasset. May og jeg skyndtet oss til inngangen for å prøve å få tatt bilder. Jeg klarte å vri meg til en god plass og jeg så bra, men hver gang jeg prøvde ta bilde skulle alle andre gjøre det samme.. Sett bort fra mislykkede bilder var det kjempestemning og hjertelige hyllingsrop. Det tok litt tid å manøvrere hermelinslepene på plass i bilen, men til slutt kom de seg av gårde og de andre gjestene kunne komme ut.

Klarer dere finne May på bildet?

Det japanske kronprinsparet, og kongens søster prinsesse Pilolevu til venstre 

Bilkortesjen kjørte den korte veien til palasset i byen, der dignitærene fikk kose seg med festlunsj. Vi dro hjem til Jasmin og spiste pizzasnurrer i store mengder.

På kvelden dro vi ned mot kaia. Det var tid for Tupakapakanava. Dette er en seremoni der skolebarn tenner svære fakler langs sjøen til ære for kongen. Andre steder vil en kanskje være tilbakeholden med kombinasjonen paraffin, åpen ild og tenåringer, men tradisjon er tradisjon. Det gikk nå bra. Flott fyrverkeri fikk vi også etterhvert. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag!