På søndag dro vi derfor ut til vestkysten, som har de fineste strendene. Vi stopper først i Te'ekiu for å overraske sykepleier Pele. Hun skulle nemlig forrette gudstjenesten i landsbykirken denne søndagen og vi hadde lyst å høre henne (selv om vi ikke forstår mye). Jeg visste i det minste dagens bibeltekster og omtrentlig tema, ettersom Pele, Amelia og jeg hadde snakket sammen om tekstene på forhånd.
Vi var fem minutter for sene og Pele godt i gang med inngangsbønnen da vi kom. Før prekenen hadde hun likevel sett oss og improviserte en flott innledning på engelsk der hun ønsket oss hjertelig velkommen og at hun var svært overrasket over å se oss - "because I know I didn't invite you!"
Etter gudstjenesten øste regnet ned, og vi trippet over veien til Peles hus. Hun inviterte oss på middag, men siden vi skulle ut og snorkle fikk vi i stedet med oss niste - fårekjøtt kokt i taroblader og kassava. Nydelig - som en tongansk versjon av fårikål.
Det sluttet å regne da vi kom frem til stranden og varmen var sterkt tilstedeværende. Men vannet var deilig kjølig og den fargeglade fisken smatt rundt oss mens vi snorklet. Vi brettet ut pledd og hadde piknik på stranden. Det var riktig så fint!
Abel Tasman's landingsite |
Vi kjørte så en liten tur til Abel Tasman's landingsite, angivelig stedet der oppdageren Abel Tasman gikk i land. Her kunne vi se ut til øya Atata hvor vi ferierte på resort i fjor.
Atata |
Mens vi kjørte hjem åpnet alle himmelens sluser seg, og det begynte å tordne. Vi våget oss likevel ut senere på kvelden for å få med oss gudstjenesten i den engelskspråklige menigheten.
Ellers planlegger vi hva vi skal gjøre i den to uker lange ferien vi har fått innvilget i mai. Vi har nå bestilt billetter til Christchurch på sørøya i New Zealand og kommer til å tilbringe to uker på landeveien i en enkel campervan. Det blir herlig! Vi reiser 8.mai og blir borte til og med 24.mai. Dette ser vi virkelig frem til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar