Det sydligste punktet på South Island heter Bluff, og er velkjent for sine gode østers. De har veldig god fisk også, blant annet blue cod. Eller er Bluff en grå, stille industrihavneby. Den har en litt fraflyttet, deprimert atmosfære. Kanskje var det vintermørket som bidro til det. Isende kaldt var det også.
 |
| Stewart Island og Dag Olav |
Vi kjørte opp til utkikkspunktet over byen hvor vi kunne se Stewart Island, den sørligste øy i NZ, som er et naturreservat. Bortenfor Stewart Island ligger Antarktis. Vi regner nok med at Bluff er det sydligste punktet vi kommer til å oppleve.
 |
| Harry og Dag Olav |
Litt nord for Bluff ligger Invercargill, den sørligste storbyen. Den er en moderne, fin by med svært god kaffe og en øglepark. Disse morsomme øglene kalles tuatara og finnes kun i NZ. Parkens eldste beboer er hundreåringen Harry. Han har vært umulig å få til å parre med en jenteøgle, aggressiv som han var. Han beit og var totalt uinteressert. Men så en dag fant de en svulst på Harry som de opererte bort, og plutselig var Harry snill og medgjørlig!
 |
| Bare Harry |
På veien stoppet vi også innom Nugget Point som har et sjarmerende fyrtårn. Det var en fin tur å gå, pen sti, men det blåste fryktelig. Utsikten var utrolig flott!
Her har det gått mange skip på grunn, farvannet er forrædersk, noe disse steinene indikerer. Men for landkrabben er det mye fint å se: nydelig natur med en og annen sel og sjøfugl.
Dette var så langt sør vi kom, nå startet turen nordover rundt på vestsiden av Sørøya. Det får vi skrive mer om neste gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar