Fra Blenheim kjørte vi nedover langs østkysten til turistbyen Kaikoura. Der hadde vi det veldig fint. Om kvelden spiste vi harepizza, og om morgenen dro vi og tittet på seler. De var noen bedagelige skapninger med melankolske fjes, som la seg til under biler når de ble lei av alt saltvannet.

Så kjørte vi videre nok en gang. Nå var målet Hanmer Springs, et badested litt nord for Christchurch. Her badet vi i stinkende varmt kildevann. Det var mange skilt som advarte oss om å ikke få vann i nesa. Da kan man - med en solid dose uflaks - få en amøbeinfeksjon i hjernen. Dette gav badeturen et lite element av spenning som jeg satte pris på. Vi har dessverre ingen bilder fra badene, siden vi var for opptatt med å holde hodet over vannet.

Neste dag gikk vi noen korte turer i de flotte skogkledte åsene.

Så var det tid for å kjøre ned fra fjellene og tilbake til Christchurch. Vi fikk lov til å sove over hos Mike og Tessa, foreldrene til kollegaen min. Der slappet vi så godt av at vi helt glemte å ta bilder! Søndagen gikk vi på gudstjeneste og trasket rundt i parken, før vi fløy hjem til Tonga. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Vi hadde kjørt noe sånt som 3200 kilometer, og dermed virkelig fått tatt igjen månedene vi har holdt oss i ro på den lille øya vår.