Søndagsaktiviteter

Søndag er en annerledes i dag i Tonga. Mens alle andre dager er travle, høylytte og støvete, føles søndagen stille, avslappende og morsom. Hverdagene går med på å stå i kø for å betale strømregninger, stå i kø for å fylle bensin, gå i kø på markedene, kjøre i kø til byen, arbeid på klinikken for Dag Olavs del og arbeid hjemme for min del (i tillegg til formiddagsbesøk hos venner, men det er bare kjekt).

Men søndag er alt stengt, det være seg bensinstasjoner og kontorer. Bare bakeriene holder åpent for å sørge for brød til folk. På fredag gikk forresten meldistributøren tom for mel, og alle bakeriene var tomme for brød. Heldigvis kom det ny container mel på fredag kveld, så lørdag fikk vi igjen tak i loff og cibbled rye (grovbrød som i grunnen kun kjøpes av hvite).

Over til søndagen. Denne dagen kler alle seg i sine fineste klær. Kjoler og høyhælte sko er vanlig for damer, med pyntebelte - kiekie, eller hatt om man sokner til Church of Tonga. Mennene går med skjørt - tupenu - og matte over.

Mange velger å spasere denne dagen, kirkene ligger jo i nabolaget. Det er derfor stille på veiene og mindre støvete. Dagen brukes til gudstjeneste, familie- og vennebesøk, soving, spising og strandturer.

Dag Olav og sykepleier Pele var invitert til City Impact Church av en av pastorene, og de tok meg med. Dette er en pinsekirke med utspring fra det amerikanske Assemblies of God. Inne i en nybygd hall av stål ute i en avsidesliggende landsby tilbyr denne kirken gudstjenester med livlig lovsang og preken. De forsøker å holde gudstjenesten kort, maks en time, på grunn av varmen. Denne søndagen var derimot grunnleggeren av menigheten på besøk, og da varte det halvannen time.

Lovsangsteam i City Impact Church

Etter gudstjenesten satte vi oss under et tre i ly for sola og ventet på at lunsjen skulle stelles til. Og for en lunsj! Det må heller kalles et festmåltid. Vi ble skyflet frem først sammen med seniorpresten, noe vi ikke følte oss helt fortjent til, men ingen kunne spise før vi hadde gått frem. Sykepleier Pele tok ansvar og gikk frem som om det var den naturligste ting i verden, og vi fulgte etter henne. Som prestekone er hun vant til å være fremst i køen.

Pastoren rådet oss til å fylle tallerkenen helt opp og ikke være beskjedne, "that's the Tongan way". Og beskjedenheten i matveien har vi brent oss på før på kirkekaffer. Mens vi har tatt bare et lite stykke kake, har tonganerne lesset på tallerkenen, så du kan ikke forvente å få gå to ganger. Du bør ta så mye som du trenger for å bli mett første gangen!

De hadde gjort i stand hummer spesielt til oss, en veldig dyr rett også i Tonga. Jeg spiser ikke skalldyr, noe det ikke fantes forståelse for, men ingen ble fornærmet. Pele på sin side tok fornøyd i mot en halv hummer. Jeg er glad hummerdelikatessen jeg ble tilbudt gikk til noen som ville sette pris på den. Men det var også mye annen god mat: Rå fisk i ulike varianter, fiskegrateng, salater, helstekt gris, ananas, vannmelon og sjokoladekake.

Etter denne "lunsjen" (vi kalte det middag) dro vi til Pele og fikk se landsbyen hennes. De har de nettopp hatt inspeksjon, der myndighetene sjekker om det er rent og pent, så her var det veldig flott med girlandere, blomster og veltrimmede hager. Myndighetene er nøye med å inspisere landsbyer, tradisjonelt gjelder dette hager og det utvendige, men i de siste årene har de også begynt å sjekke om folk har det rent innendørs. Dette kan nok virke påtrengende, men det er viktig ettersom hygienen kan være så som så enkelte steder. Enkelte sykdommer kunne vært unngått om noen hjem var renere.

Kirken i landsbyen til Pele

Resten av ettermiddagen tilbrakte vi på Keletistranden like ved der vi bor. Det var så varmt at det var bare å være i sjøen til du fikk normal temperatur igjen. Selv Dag Olav, som ikke er overvettes glad i strandlivet, syntes at dette var en vel anvendt ettermiddag.

Så gikk turen til The English Speaking Congregation på kvelden, med adventssamling og nattverd. Jeg synes det er veldig koselig å ha adventssamling i starten av gudstjenesten, med sang til hvert lys. Dette er et ukjent fenomen for menigheten, men de sier de setter pris på det :)