Livstegn

Jeg har nå feiret bursdag. Det var en trivelig dag. May hadde laget ekte kokekaffe til frokost - litt av en luksus! I gave fikk jeg grønn te og en papaya, veldig nyttige ting. Vi spiste pizza og kanelboller og hadde det fint hjemme på kvelden.

Det har vært en fin uke på jobb så langt med en passelig mengde pasienter. Innimellom det medisinske blir det tid til å prate litt om både politikk, jordbruk og innfløkte tonganske familieforhold. En må aldri ta for gitt at den voksne som følger barnet til legen er en forelder. Det kan like gjerne være en onkel eller tante, en besteforelder eller et søsken, en nabo eller en som har adoptert eller tenker på å adoptere barnet. Gjerne flere samtidig også. De fleste har med masse slektninger til legen. En trenger ikke få panikk om venterommet er fullt av folk, det er gjerne bare en av fire som faktisk er pasient. Av og til er ingen av dem pasienter, bare folk som sitter og slapper av litt på det kjølige venterommet vårt!

I kveld har vi hatt strømbrudd. Det skjer kun sjelden, men er jo litt plundrete. Heldigvis virker gassovnen uansett, og stearinlys er koselig om litt skummelt. Det er best å unngå brann. Onde rykter sier at brannbilene av og til er tomme for vann. Samtidig må det sies at brannvesenet var veldig effektive når det brant utenfor klinikken. En søppelkasse hadde tatt fyr og smeltet koblingsanlegget. Det tok ikke mer enn en drøy uke å få strømmen tilbake..