Matoppskrifter

Jeg tenkte jeg ville legge ut noen av matoppskriftene vi bruker her på Tonga. Vi (eller jeg) får masse inspirasjon fra det tonganske og det indisk-fijianske kjøkkenet, og i noen grad også det øst-asiatiske. Disse oppskriftene er ikke blitt til ved noen fantastiske kulinariske metoder, men blir til på slump (hva skal vi ha i dag? jeg har aubergine og kikerter. hmmm). Utrolig nok blir noe av det spiselig, og av og til godt. Det er disse sjeldne skattene jeg velger å dele.

Curry med aubergine og kikerter

Til to porsjoner trenger du
et fedd hvitløk
2 ss fersk ingefær
1 løk
en sitron, saft og skall
2 aubergine
1 liten squash
en håndfull ferske korianderblader (eller 1ss tørket)
en boks kokosmelk
en boks kikerter
en terning grønnsaksbuljong
1 ss oyster sauce (fåes i asiatisk butikk, kan sløyfes)
1/2 ts sterkt chilipulver
1ts turmericpulver
1ts spisskummin
1 ts korianderfrø
salt, pepper

Skjær opp grønnsakene og fres i olje. Ha oppi alt krydderet bortsett fra korianderbladene. La det steke litt mens du rører. Tilsett kokosmelk, buljong, oyster sauce og kikertene. Rasp sitronskallet (vask sitronen først) og press ut saften, og tilsett dette. Tilsett korianderblader. Smak til med salt og pepper og evt mer krydder eller sitron. La det koke til det tykner litt. Server med ris og evt indiske lefser (roti).

(Du kan selvfølgelig velge å ha kjøtt i stedet for kirkerter. Stek da kjøttet først.)

Jeg skulle så gjerne vist dere trinn-for-trinn bilder og et knips av den flotte, kremgule gryten denne blir, men sånn lager jeg ikke middag (som den kløna jeg er ville jeg sikkert mistet kamera oppi gryten. Med ett kamera allerede forlatt i de sirdalske heier ville ikke Dag Olav tilgitt en ny tabbe)... Og når middagen er ferdig er vi sultne - den forsvinner lenge før vi tenker på noe kamera. Så du får lage maten selv og se hvordan den ser ut ;)

Å åpne en kokosnøtt

Det finnes mange måter å åpne en kokosnøtt. I dette innlegget vil jeg beskrive to metoder, som begge involverer bruk av machete. Den første:

DEN TONGANSKE METODEN

Kokosnøtten holdes i venstre hånd, og med høyre hånd gjør en et kontant hogg med macheten. Dette skal være så kraftig at man trenger gjennom det sprø ytre laget og helt inn til det indre, harde skallet, som skal sprekke opp.

Dette gjentas to ganger til, nøtta skal nå være delt i tre symmetriske og pene deler.

I trente hender er dette vanvittig imponerende.

Fig 1. Kokosnøttåpning, tongansk metode. Demonstrasjonsbilde.

Den andre metode er noe mer omstendelig:

MIN METODE

(denne teknikken er spesielt utviklet for spedvokste nordmenn med akademisk bakgrunn og lite utviklete overarmsmuskler)

1. Legg nøtta på bakken.
2. Hogg så hardt du kan.
3. Det var ikke hardt nok, hogg en gang til.
4. Et hogg til.
5. Et hogg til. Nå har du den nesten.
6. Et hogg til (der ja!).
7. Stikk macheten inn i nøtta for å prøve å tvinge opp skallet.
8. Oisann, der satte du macheten fast. Rist på kokosnøtta for å få den løs.
9. Prøv å sparke litt på den, kanskje du får den løs da. Der ja.
10. Snu kokosnøtta rundt og gjenta prosedyren på andre side.

Fig 2. Min metode, steg 1. Dø, kokosnøtt, dø!

Fig 3. Steg 2 til 6.

Fig 4. Steg 8. (Hvorfor vil du ikke DØ, kokosnøtt?)

Nytt fra bingen

Nyttårsaften skjedde en gledelig begivenhet: de lenge forventede grisungene dukket endelig opp! Første nyttårsdag fant vi 8 hårete smågriser i en klump i bingen. Nå har det gått fire uker og de har vokst opp alle sammen og blitt forholdsvis store og freidige. De begynner også å gå over til fast føde, og det er selvsagt kokosnøtter. Jeg har delvis lært å hogge opp kokosnøtter til dem, men det er vanskelig å lage nok til å møte etterspørselen.

Tante

Flokken

Foreløpig holdes alle inne i bingen, men om et par uker skal de slippes ut så de får mosjonert seg litt i hagen. Forhåpentligvis kan de da jage bort alle de andre grisene som insisterer på å besøke oss for å spise ferskt nytt gress og annet de kan finne på plenen.

Trøtt i varmen

Men det gjelder å ikke bli for glad i de søte små skapningene som bakser i gjørma, for i følge naboen er det mange spesielle anledninger planlagt denne våren, så ingen av dem vil bli særlig gamle. Det er nok godt å leve et griseliv i Tonga, men det blir ofte ganske kort.

Vil du skrive til oss?

Hvis du har lyst å sende et brev eller et postkort så blir vi veldig glade for det. Postgangen på Tonga er treg og noen ganger upålitelig. Vi har ikke noen postkasse eller postbud, men må gå på postkontoret og hente ut brev og pakker fra klinikkens postboks. Dette gjøres ca en gang i uken. Facebook og email er absolutt raskest, men snailmail er veldig koselig for den som har tid og lyst. Her er i alle fall adressen vår:

Dag Olav Nilssen c/o Village Mission Pharmacy
Unit 4 and 5 Patco business Centre
Taufa'ahau road
P O Box 522
Nuku'alofa
Kingdom of Tonga
South Pacific

Julekveld nr. 3

Her strekkes julekvelden ut over og inn i det nye året. Vi hører rykter om pakker som er sendt, vi venter i ukesvis og plutselig er postboksen i byen full av brev og pakker.

Denne gangen var det pakke fra Kristina og Per Eirik, og julekort fra mormor og Jarle, fra Carine og familien og fra bestefar Almar Dag. Gjett om vi ble glade!

Vi tok først en svømmetur på stranda da Dag Olav kom hjem fra jobb. Gradestokken viser 32 og luftfuktigheten er så voldsom at huden er klam og alle ting er litt fuktige. Det var deilig å være i sjøen, det er så vi skulle ønske vi kunne puste det friske, kalde vannet og ikke den varme, tunge lufta. Huset vårt har selvfølgelig ikke air condition, så vi er helt avhengige av vind og vifte for å kjøle oss ned.

Vel hjemme var det dags for julekveld nr. 3. Vi leste først alle brevene høyt for hverandre. Det er noe helt spesielt med brev som kommer langt borte fra.

 

Juletreet blir stående fremme
 helt til den siste pakken vi kjenner til er ankommet.

Så åpnet vi pakken fra Vear. Her var det godis, både billedlig og bokstavelig talt. En pose smågodt, namnam" Tegneseriehefter og boligmagasin, hurra! To pakker te, de hadde blitt inspisert i New Zealand fordi de inneholdt sitrus (de har egne frukthunder som snuser på bagasjen på flyplassene). Fordi pakken skulle videre til Tonga var den klarert. Så nå kan vi kose oss med deilig te, jippi!



Og sist, men ikke minst, espressokaffe og en presskanne! Vi gir oss ende over, tenk at man kan komme på slikt! Nå slipper vi å koke kaffen i en kjele og streve med å helle i koppene, nå er det så enkelt som bare det å lage seg kaffe. Vi har selvfølgelig allerede tatt presskannen i bruk, og den skal saktens bli med oss både på ferie i mai og hjem til Norge i september.

Lykke!
(Te og kaffe pakket inn i zip-lock-pose, kakerlakkene skal ikke få!)



Dette var en kjempefint dag for oss. Det er så godt å få brev og hilsener fra alle vi tenker på der hjemme. Noen ganger føler vi oss langt unna, og det er vi jo også, og da er det så fint å få noen linjer fra dere. Facebook og Skype gjør at avstanden føles mindre, men gammeldagse brev gjør det hele enda bedre. Tusen takk!

I dag har vi fri og slapper av.  Søndag har jeg gudstjeneste i den engelskspråklige menigheten, og den skal forberedes sammen med Meena i kveld. Dag Olav skal ut med noen kamerater. Så blir det arbeid og lørdagshandel i morgen.

Vi ønsker dere alle en god helg :)

Strandet

 

Vulkanen Hunga Ha'apai syv mil til havs utenfor hovedstaden viser muskler. Den undersjøiske vulkanen våknet til live 20. desember, og har pumpet stille og fredelig under havoverflaten. Men forrige uke hadde den et voldsomt utbrudd, og i går 13. januar ble alle internasjonale flyvninger stanset. Vi er strandet.

 

Nå har ikke vi tenkt å reise noe sted før vi får et par ukers ferie i mai, og da tror vi nok vulkanen skal ha roet seg betraktelig. Men i verste tilfelle går det jo an å seile med et lasteskip. Nasjonale flyvninger fortsetter også som vanlig. Så HELT strandet er vi ikke.

 

Vi har passet på å ha nok drikkevann i hus for minst en uke (18liter), full tank på bilen til enhver tid, cash i lommeboka og hermetikk i kjøkkenskapene. Gass har vi for tre-fire måneder fremover. Så vi er forberedt på alt. Det bør man være, det er det eneste fornuftige, selv om du vanligvis aldri får bruk for kriseforsyningene.

 

Men livet går sin vante gang, ingen stresser eller lar seg affisere av dette. Vi visste ikke engang det var et utbrudd forrige uke. Jeg hørte det jeg trodde var torden, men må jo altså ha vært vulkanen. Den spydde ut aske, men nå er det bare damp og svovel som kommer. Ekspertene regner med at den skal ha roet seg innen klokken seks i ettermiddag, men vi får se. Dere kan følge nyhetene om vulkanen på www.matangitonga.to

 

 

Hunga Ha'apai sett fra hovedstaden 13. januar (den hvite skyen)

Hunga Ha'apai sett fra hjemmet vårt i "innlandet" i morges, 14.januar
(den hvite skyen)

Så håper jeg ikke at det blir voldsom bekymring der hjemme. Det går veldig fint her. Vi ser bare en sky og merker ikke noe mer. Vulkanen der ute i havet er i ferd med å slokne. Men jeg tenker det er godt å vite litt om hva som skjer og at dere får høre det fra oss, så dere ikke plutselig ser fete overskrifter i en nettavis og blir virkelig skremt.

Søndagstur

Helga startet med tennis sammen  med Talia. Jeg er ganske stolt over å ha gjennomført en totimers tennisøkt i 30 grader, stekende sol og 90% luftfuktighet. Det ble vel pauser i sammenlagt en time, i tillegg til at vi bøttet ned med vann. Men en kald dusj etterpå og vann fra en fersk kokosnøtt gjorde at velbehaget senket seg.

Vel hjemme ble jeg møtt av en uopplagt Dag Olav. Ut over kvelden var det klart at med feber, muskelsmerter og andre klassiske influensasymptomer, så var det bare å ringe inn en sykedag på lørdagen. Til tross for at det var en utrolig varm og klam kveld, måtte Dag Olav pakke inn i alt av varme klær vi har tatt med: ullundertøy, en alpakkakofte og to pledd fra Air New Zealand, i tillegg til en kopp varm te. Han hutret likevel. Heldigvis er Paracet et vidundermiddel som gjorde at han kom seg litt.

Du vet du er syk når du fryser i 30 grader.

Lørdag ble vi værende hjemme, jeg underholdt Dag Olav så godt jeg kunne. Angry Birds Star Wars på nettbrettet og Radioresepsjonen gjorde underverker.

Søndag formiddag dro jeg ut til Amelias kirke i Pelehake. Jeg var invitert til å lede søndagsskolen, hvilket bestod i å holde en kort tale til dem og resten av kirken. Det var en fin opplevelse. Etterpå dro jeg hjem til Amelia og fikk med masse middagsmat som jeg kunne ta med hjem til Dag Olav. Her var det taro (rotvekster), rå fisk i kokosmelk, kjøtt kokt i grønne blader, maiskolber og papayadessert. I tillegg fikk jeg med rå maiskolber, pasjonsfrukt og papaya som vi kunne ha til senere. Man sulter ikke i Tonga!

Utover ettermiddagen kviknet Dag Olav til (det var vel takket være kraftig, tongansk kost?) og følte behov for å komme seg ut. Vi kjørte til østkysten, hvor det tonganske "Stonehenge" -  Ha'amonga a Maui er.

Ha'amonga a Maui

Sjåføren, bilen og kartet.
Kart er helt unødvendig på Tonga, men morsomt å se hva landsbyene heter.

Nå har det begynt å regne og vi koser oss inne i stua med en ekte kopp kaffe og kjenner at det er  blitt kjølig og godt.

 

Tilbake til hverdagen

Så er julen over for denne gangen, og hverdagen tilbake. Sykkelen har falt fra hverandre, så nå er det jogging i sandaler som gjelder om man skal trene. Dag Olav syklet og gjengene falt av hjulet. Han hoppet av da det sa SPROING! Fredag skal jeg spille tennis for første gang i mitt liv, så det kan jo bli interessant. God trening blir det nok uansett. For det å bevege seg har blitt litt av en utfordring nå som vi har bil og luftfuktigheten har økt. Man er liksom lite lysten på å trene når det å gå i slusketempo fra huset til bilen gjør deg klam og svett.

I dag tenkte jeg å vise dere rundt i huset vårt. Dere har kanskje fått en ide om hvordan det ser ut fra andre bilder, men her er en ordentlig presentasjon. Huset er fra tidlig åttitall, bygget i kokosnøtt-tre av eieren selv, Manu Mafi. Det holder grei standard i forhold til mange hus ellers i Tonga. Her er innlagt vann og strøm. Alle vinduer og dører har hel myggnetting, noe som gjør at vi unngår myggbårne sykdommer som chickungunya og dengue.

Spisestuen med utsikt over nabolaget og lagunen.
Perfekt når du er nysgjerrig på hvem som kjører forbi ;)
Legg merke til det nylagte linoleumet

 



Stuen. Gardinene er slitne av mye vind, og de lar seg ikke pynte opp.
Møblene får laken over seg, så blir de litt penere.
Se også den fine matten på gulvet!

Huset bærer likevel preg av tidens tann og etter norsk standard vil vi kanskje si at det ligner et hus fra femtitallet, med linoleumsgulv og gamle møbler. Huset er infisert av termitter, maur og kakerlakker, og hadde også en lei midd-invasjon for noen måneder siden. Ved hjelp av tongansk Anticimex ble vi kvitt akkurat disse dyrene, og heller ikke kakerlakkene lever særlig lenge i huset når de først kommer inn. Som regel finner vi dem døende på gulvet. Vi liker dem best sånn.

Morsom baderomsløsning, et rom til toalett, et rom til vaskeservant, et rom til dusj.

Nødutgang (vi bor i 2.etg) og vaskerom.
Vaskemaskinen er ikke spesielt vannbesparende, all den tid den mates ovenfra.

Huset gir deg en hyttefølelse. Det lukter lett muggent og gammelt (alt i Tonga mugner, luftfuktigheten er bare for høy). Komfyren går på gass, og skal du ha varmt vann å vaske opp i eller vaske klærne med, så er det bare å sette ei stor gryte vann over gassflammen.

Gass og drikkevann, to livsnødvendigheter.

 

Et gammelt kjøleskap som lekker vann (det tror jeg er pga varmen).
Det vil heller ikke lukke seg ordentlig med mindre det får et spark.
Gjør du ikke det, vil mauren krype inn.



Ute har vi to store vanntanker som skal forsyne huset med regnvann. Normalt skulle de vært fulle nå, men tørken har rammet hardt. Frem til jul kunne vi fylle med kommunalt vann, men nå er dette slått av. Vi spinker og sparer alt vi kan på vannet. Den ene tanken er to tredjedels full (den har vi stengt av for å spare), den andre ukjent.

 

 

Vanntanker. De er ganske svære, men føles ikke store nok for tiden.

 

Jeg skjønner jo fra dette at huset og forholdene kanskje ikke virker sååå forlokkende... Men det er faktisk ganske trivelig her. Jeg tror det hele kommer an på hva du sammenligner med. Dette er jo ikke noe i nærheten av norske hus. Men når naboen bor i ei rønne uten myggnett, strøm eller vann, da blir du takknemlig for alt du faktisk har.

 

En annen ting er at naboen nede hadde glemt å betale strømmen før han reiste på ferie. Så i forgårs rant ikke vannet i rørene, for vannpumpen som går på strømmen hans virket ikke; strømmen var kuttet! Strømselskapet stengte tidlig fordi det er nasjonal bønneuke, så vi fikk ikke ordnet opp i det. Det eneste vi kunne gjøre for å sikre oss vann var å strekke en skjøteledning fra soverommet vårt i 2.etg ned til pumpen, så vi fikk den i gang igjen. En veldig tongansk løsning. Men nå har vi fått ordnet opp med strømselskapet og strømmen skal settes på igjen i dag, forhåpentligvis.

 

I dag har det regnet litt. Vi hadde håpet på mye mer, for det er ikke nok. Så vi håper dere fortsatt vil huske på Tonga.