Tilbake til hverdagen

Så er julen over for denne gangen, og hverdagen tilbake. Sykkelen har falt fra hverandre, så nå er det jogging i sandaler som gjelder om man skal trene. Dag Olav syklet og gjengene falt av hjulet. Han hoppet av da det sa SPROING! Fredag skal jeg spille tennis for første gang i mitt liv, så det kan jo bli interessant. God trening blir det nok uansett. For det å bevege seg har blitt litt av en utfordring nå som vi har bil og luftfuktigheten har økt. Man er liksom lite lysten på å trene når det å gå i slusketempo fra huset til bilen gjør deg klam og svett.

I dag tenkte jeg å vise dere rundt i huset vårt. Dere har kanskje fått en ide om hvordan det ser ut fra andre bilder, men her er en ordentlig presentasjon. Huset er fra tidlig åttitall, bygget i kokosnøtt-tre av eieren selv, Manu Mafi. Det holder grei standard i forhold til mange hus ellers i Tonga. Her er innlagt vann og strøm. Alle vinduer og dører har hel myggnetting, noe som gjør at vi unngår myggbårne sykdommer som chickungunya og dengue.

Spisestuen med utsikt over nabolaget og lagunen.
Perfekt når du er nysgjerrig på hvem som kjører forbi ;)
Legg merke til det nylagte linoleumet

 



Stuen. Gardinene er slitne av mye vind, og de lar seg ikke pynte opp.
Møblene får laken over seg, så blir de litt penere.
Se også den fine matten på gulvet!

Huset bærer likevel preg av tidens tann og etter norsk standard vil vi kanskje si at det ligner et hus fra femtitallet, med linoleumsgulv og gamle møbler. Huset er infisert av termitter, maur og kakerlakker, og hadde også en lei midd-invasjon for noen måneder siden. Ved hjelp av tongansk Anticimex ble vi kvitt akkurat disse dyrene, og heller ikke kakerlakkene lever særlig lenge i huset når de først kommer inn. Som regel finner vi dem døende på gulvet. Vi liker dem best sånn.

Morsom baderomsløsning, et rom til toalett, et rom til vaskeservant, et rom til dusj.

Nødutgang (vi bor i 2.etg) og vaskerom.
Vaskemaskinen er ikke spesielt vannbesparende, all den tid den mates ovenfra.

Huset gir deg en hyttefølelse. Det lukter lett muggent og gammelt (alt i Tonga mugner, luftfuktigheten er bare for høy). Komfyren går på gass, og skal du ha varmt vann å vaske opp i eller vaske klærne med, så er det bare å sette ei stor gryte vann over gassflammen.

Gass og drikkevann, to livsnødvendigheter.

 

Et gammelt kjøleskap som lekker vann (det tror jeg er pga varmen).
Det vil heller ikke lukke seg ordentlig med mindre det får et spark.
Gjør du ikke det, vil mauren krype inn.



Ute har vi to store vanntanker som skal forsyne huset med regnvann. Normalt skulle de vært fulle nå, men tørken har rammet hardt. Frem til jul kunne vi fylle med kommunalt vann, men nå er dette slått av. Vi spinker og sparer alt vi kan på vannet. Den ene tanken er to tredjedels full (den har vi stengt av for å spare), den andre ukjent.

 

 

Vanntanker. De er ganske svære, men føles ikke store nok for tiden.

 

Jeg skjønner jo fra dette at huset og forholdene kanskje ikke virker sååå forlokkende... Men det er faktisk ganske trivelig her. Jeg tror det hele kommer an på hva du sammenligner med. Dette er jo ikke noe i nærheten av norske hus. Men når naboen bor i ei rønne uten myggnett, strøm eller vann, da blir du takknemlig for alt du faktisk har.

 

En annen ting er at naboen nede hadde glemt å betale strømmen før han reiste på ferie. Så i forgårs rant ikke vannet i rørene, for vannpumpen som går på strømmen hans virket ikke; strømmen var kuttet! Strømselskapet stengte tidlig fordi det er nasjonal bønneuke, så vi fikk ikke ordnet opp i det. Det eneste vi kunne gjøre for å sikre oss vann var å strekke en skjøteledning fra soverommet vårt i 2.etg ned til pumpen, så vi fikk den i gang igjen. En veldig tongansk løsning. Men nå har vi fått ordnet opp med strømselskapet og strømmen skal settes på igjen i dag, forhåpentligvis.

 

I dag har det regnet litt. Vi hadde håpet på mye mer, for det er ikke nok. Så vi håper dere fortsatt vil huske på Tonga.