Ingen slår tonganerne når det gjelder fest og mat. Denne lørdagen var jeg invitert til en ny missionales, overrekkelse av innsamlede penger i en kirke. Jeg kjørte ut til Pekehake, en landsby ca en mil fra oss. Her bor Amelia, apotekteknikeren på Dag Olavs klinikk. Hun hadde invitert meg med på festen.
Prinsen til Pelehake taler i kirken |
Vel fremme i kirken fikk jeg med meg den flotte sangen til kirkekoret og overrekkelsen av pengene. Prinsen til Pelehake holdt en takketale og etterpå var det klart for fest i kirkesalen.
Amelia hadde gjort i stand fire fat kylling, fire fat rotvekster, tjue porsjoner rekesalat og en stor bolle salat. Vel fremme på festen ble alt gjort i stand. Det ble satt frem fat med helstekt fisk, helstekte griser, kylling i alle varianter, salat, blåskjell, frukt og rå fisk i kokosmelk - 'ota ika. I tillegg kom kurver med kjeks, sjokolade, brus og annet godteri. Musikk ble spilt på full guffe, barna løp omkring og prøvde å sikre seg cola og damene dekket på. Klovnene spøkte og fikk alle til å le, mens ungdommene danset.
Bordene er dekket |
Så fikk vi endelig gå til bords. Damene, ungdommene og barna satt ved bordene, mens landsbyens menn satt på gulvet langt der fremme og drakk kava, en tradisjonell drikk med meget lett narkotisk virkning. Mennene fikk maten sin på gulvet.
Vi spiste mens lederne i landsbyen holdt taler (ingen så ut til å lytte, alle snakket og spiste). Det var så mye mat på bordene at du hadde knapt plass til en liten kaketallerken å spise av. Amelia forklarte at man skulle smake på alt. Til min forbløffelse forsvant de helstekte grisene rimelig kjapt. Da vi alle var mette, talene ferdige og festen over, var det fortsatt hauger av mat igjen. Nå begynte alle å pakke ned den maten de helst ville ha. Alle kunne få ta med hva de ville.
Hele kalaset varte fra kl 10-14. Vel hjemme var det bare å slappe av. På kvelden dro vi begge ut til Jasmin for å spise felles middag (pot luck) der alle tar med mat selv. Denne matfesten var ikke i nærheten av den tonganske når det gjaldt mengde, men veldig koselig.
Folk er mette, men maten ser nesten urørt ut. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar