Vi har ikke fått klarhet i slektskapsforholdet dem imellom.
Lillegiss bakerst, Storegiss foran |
Den siste tiden har vi fått et enda nærmere forhold til svina. Til å begynne med bodde de i en grisebinge, så vi så dem bare rundt foringstid. Men nå har Samu sluppet dem ut, fordi det var noen unger som lekte rundt bingen og skremte dem. Dermed er de blitt frittgående i ordets rette betydning. Hvis de vil kan de spasere rett ut av hagen og dra langt av gårde.
Faren for rømning er nok likevel ikke stor. Begge er ekstremt tamme og dessuten hjemmekjære. Samu forteller at han har prøvd å jage dem litt ut fra hagen for at de skal få luftet seg litt. Da hyler de sorgtungt og prøver å få komme innenfor porten igjen så fort som mulig. De trives best på kjent grunn.
Det er trivelig å ha to svinepelser rundt seg. Når vi går ut kommer det gjerne to snøftende tryner bortom for å se om vi har med oss noe spiselig. Og om kvelden sovner vi til den trivelige lyden av grisesnøft utenfor vinduet (og av og til noen hyl hvis de kommer til å krangle litt). Samu sier at de også pleier kalle på ham tidlig om morgenen når de mener det er tid for frokost!
Mat å få? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar