Siden leger er skjøre skapninger, har jeg innbakt i kontrakten min at jeg får noen fridager innimellom for å komme til hektene etter alle livene jeg daglig redder. Denne fredagen var en slik fridag. Jeg sendte May til byen og besluttet selv å ta en sykletur til 'uta - det vil si bushen. Med tre lag solkrem og et lag insektmiddel var jeg klar for ekspedisjon.
 |
Kjempetøff! |
Første utfordring var å kjøpe vann fra butikken. Målet mitt var å kjøpe to halvlitersflasker. Det klarte jeg ikke. Språkvanskene ble uoverstigelige. Etter en god del frem og tilbake - der jeg en periode var i fare for å kjøpe en svær Colaflaske jeg absolutt ikke ville ha - endte det med en stor og en liten flaske vann. Jeg godtok dette og satte i vei. Snart var jeg på landeveien.
 |
Country roads, take me home |
Etter kort tid kom jeg over en ku i nød. Den sto tjoret, og hadde viklet seg noe helt grassalt inn en busk. Med litt hjelp fra en forbipasserende klarte jeg å befri kreaturet.
 |
Det er ikke alle problemer en ku kan løse selv. |
Midt ute i ingenting fant jeg dette flotte skiltet. Her har kineserne bygget en fin liten vei som et bistandsprosjekt. Kinesisk bistand er ikke som annen bistand. Riktignok betaler de for hele veien, men pengene går til kinesiske arbeidere som gjør hele jobben. Det blir ikke så mye ringvirkninger for lokalsamfunnet. Men veien blir i hvert fall bygget.
 |
Thank you, China. |
Bushen - som altså heter 'uta på tongansk - er nesten helt ubebygd. Men det er ikke akkurat Hardangervidda. Nesten hver kvadratmeter er dyrket mark. Landsbyboerne drar ut her noen timer hver dag og jobber med åkrene sine, og det er levebrødet for de fleste. Mye av det som dyrkes er røtter som er hoveddelen av kostholdet her. I tillegg er det en utrolig mengde kokosnøttpalmer, og enkelte frukttrær hist og pist.
 |
Kassava. |
 |
Taro. |
Bushen er ikke bare levebrødet for tonganerne, det er også en utrolig praktisk plass for mange å dumpe søppel.
 |
Plast. |
Klokka var rett over tolv og det var ganske varmt, så jeg tråkket i veldig forsiktig tempo. Etter noen kilometer kom jeg til et stort innhegnet område. Dette er den myteomspunne "Keleti Bird Park." Som navnet tilsier - en fuglepark. Den er nå stengt, etter at noen stjal eller slapp ut fuglene. Mange virksomheter går ganske fort til grunne her på Tonga.
 |
Forhenværende fuglepark. |
Jeg tråkket videre, på fin, hullete asfalt. En av fordelene med å bo på en øy som Tongatapu er at det er flatt og fint, så det var grei skuring selv om hastigheten forble lav. Etter enda flere kilometer kom jeg til en sidevei som førte meg ut til sørkysten. Der fant jeg denne flotte utsikten.
Det er ikke noe korallrev i havet sør for Tongatapu, og det er nok derfor kysten er så forreven her.
Nå syntes jeg at det fikk være nok fysisk fostring, og jeg vendte sykkelstyret hjemover. Fram og tilbake er like langt, men til slutt kom jeg til hovedveien og fulgte den det korte stykket til Ha'ateiho og den kalde dusjen som ventet. Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur!
 |
Tilbake i landsbyen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar