Hårklipp på tongansk

Tonga har frisører i mange av sine nabolag, men hvorfor betale for ufaglært frisørarbeid når du kan få det gratis hjemme?

Vi gikk ned til nabo Samu og fikk lånt et profesjonelt hårklippesett (maskin med ti innstillinger, saks, kost og skulderbeskyttelse). Jeg fikk det risikable oppdraget med å klippe.

"Du skjelver mer på hånden enn frisøren", kommenterte Dag Olav.

Ikke rart. Det er jo jeg som får kjeft om det går galt, ikke sant?

Resultatet ble, i følge kunden, mye bedre enn forventet, ja, faktisk ganske greit.

Han er fornøyd, han bare gadd ikke smile

Jeg ble ellers invitert med på et styremøte i Pacific Islands Evangelical Mission (PIEM), hvor apotektekniker Amelia og nabo Samu er medlemmer. Amelia kom først på middag hos oss, det var veldig koselig. Etterpå var det møte. Det hele foregikk på tongansk, men jeg fikk små referater på engelsk nå og da. De diskuterte høstens (her: vårens) program, blant annet en audiens hos dronningen. Så kanskje får vi bli med der, det hadde vært spennende!

Man skulle tro at med høy arbeidsledighet og lite aktiviteter for voksne og barn så ville de fleste kjede seg i hjel her. Men nei, selv om det alltid er noen unge gutter som sitter bakerst og drikker seg fulle på formiddagsbussen, så er de fleste ganske så opptatte. Mange engasjerer seg i kirkelig aktivitet, med møter, leire, retreater, korøvelser og gudstjenester. I tillegg har man seriøse plikter innen familiene (det tas på største alvor) og mange har i tillegg et jordstykke som skal arbeides på. Alt i alt er de fleste hardtarbeidende fra tidlig morgen (5.00 er andaktstid) frem til sent kveld, kanskje langt ut over natten.

Det er kanskje da ikke rart at hvis man besøker venner, så er favorittaktiviteten å spise og å sove. Det samme gjelder søndagen.