Stedet heter Village Mission Clinic & Pharmacy. Village-delen av navnet kommer fra den tiden da klinikken lå i landsbyen Ha'ateiho. Den er for lengst flyttet til den pulserende storbyen Nuku'alofa, men navnet er godt innarbeidet. Alt ligger i et og samme hus, grensen mellom klinikk og apotek er usynlig men går antakelig ved stativet med lesebriller. Farmasøyt Jasmin hersker over apoteket, og i kraft av nesten tre års ansiennitet strekker nok innflytelsen hennes seg et stykke inn på klinikken.
Lokalene ser ikke akkurat ut som Volvat, og av en eller annen grunn synes det å være mer mygg på mitt kontor enn i resten av bygget. Men jeg har egen pult og kontorstol, hvem kan ønske mer? Utstyret er eklektisk. Det meste finnes i store mengder, men med enkelte mangler. Vi har trachealtuber, larynxmasker og svelgtuber men ingen bag. En sylindrisk sak med bruksanvisning kun på kinesisk ser ut til å være en slags oksygenkonsentrator, men ligner mest på en bombe i en tegnefilm. Så langt har jeg ikke funnet adrenalin. Den eneste væsken er to gamle poser med kolloid. Det har jo ikke vært lege her på en stund, regner med at mye går seg til med litt tid. Dessuten får vi en ny forsyning med medisiner og utstyr i dag, superspennende!
Har hatt min første dag med pasienter i dag. Ikke veldig travelt, men til gjengjeld tar alt tre ganger så lang tid som jeg er vant med. Journal, resepter, rekvisisjoner - alt skrives for hånd. Mange snakker ikke engelsk og da må det oversettelse til. Assistenten min, Pele, har mange års erfaring med det og er til stor hjelp. Hun er også flink til å forklare litt av de kulturelle forskjellene. Jeg har stadig en svak fornemmelse av at jeg ikke helt skjønner hva som foregår. Men det har jeg jo ofte med norske pasienter også! Sykdommene er ikke veldig eksotiske så langt. Det er tydeligvis ikke bare norske barn som blir forkjølet, også tonganske unger snørrer og hoster.
Farmasøyt Jasmin i sitt rette element |
Apotektekniker 'Amelia |
Fra hverdagslivet ellers:
-kraftige regnskyll i dag, veldig bra for da blir vanntankene fylt opp.
-Vi traff vår første kakerlakk, den lå på ryggen på kjøkkenet og døde. Hjalp den på veien med en dose insektkverk.
-Håper å få tak i ny gassbeholder snart, faretruende lav beholdning nå
Kakkerlakker, de dør leende. Det er hva de sa på Mauritius !
SvarSlett