Slaraffenliv i Auckland

Auckland er en ålreit by. Folk er vennlige og hjelpsomme, og det er ganske lett å navigere i sentrum. Det er dessuten en ganske ung by, og det er utrolig lite severdigheter i forhold til europeiske storbyer. Dette er en stor fordel. I stedet for å slite livet og skoene av seg for å få sett alt, kan en slappe av på hotellrommet med verdens beste samvittighet. I ledige stunder - som vi har mange av - kan en tenke litt på noen av livets små spørsmål:

-hvor finner en billige oppladbare batterier i Auckland?
-er det verdt bryet å ta buss i en halvtime for å kjøpe solbriller? (neppe)
-hvor mye garn trenger en for å holde kjedsomheten stangen? (mer enn vi har plass til)
-hva er vitsen med å dra til den andre siden av jorden, hvis en bare sitter inne og ser 15 år gamle Simpsons -episoder på tv?
-hvorfor ble jeg ikke skipsmegler eller petroleums-ingeniør?
-har katten i det hele tatt merket at vi er borte?
-skal vi spise indisk eller meksikansk?

En del av spørsmålene handler altså om varehandel, som vi har drevet litt med i dag. Vi har kjøpt Sydhavsnødvendigheter som sandaler, sykkellåser og solhatter.

Fjong i hatt.

Hvis dette var en skryteblogg, ville jeg nok skrevet litt om den supersunne raw food-frokosten med fermentert te, kokosyoghurt og kålbrød. Jeg ville nok også beskrevet den kjappe treningsøkten vår, men en slik blogg er dette ikke, så da gjør jeg ikke det.

Havna i Auckland, sett fra hotellet.

-Dag Olav